Ecuador




Ecuador
Rom Ecuador er oppkalt etter landet der MAFs arbeid har spilt en avgjørende rolle i møte med isolerte folk og krevende natur. I tett regnskog, fjellområder og avsidesliggende daler har små fly vært eneste vei inn for helsehjelp, nødhjelp og kontakt med omverdenen. Ecuador er også stedet der noen av de mest kjente historiene fra MAFs tidlige arbeid fant sted – historier om mot, tjeneste og villighet til å komme nær, også når det kostet.
Rommet er lyst og innbydende, med dobbeltseng for to personer, sitteplass, garderobe, og eget skrivebord. Det er installert varmeovn for behagelig temperatur. Rommet har egen vask mens bad, kjøkken, toalett og stue deles med de øvrige gjestene. Sengetøy og håndklær kan enkelt leies ved bestilling.
- Vask på rommet
- Gratis Wi-Fi
- 2 stoler
- Skrivebord
- 150 x 200 dobbeltseng
NATE SAINT - MAF ECUADOR
Nate Saint var pilot, flymekaniker og misjonær. Han fløy små fly inn i områder der kartene var mangelfulle og jungelen tett – steder der et fly kunne bety forskjellen mellom liv og død. På 1950-tallet tjenestegjorde han i Ecuador, hvor han arbeidet for å nå waodani-folket, et isolert folk ingen utenfra tidligere hadde hatt fredelig kontakt med.
Sammen med fire andre utviklet Nate en metode for å vise vennskap fra luften. Han fløy i tette sirkler over jungelen og senket en kurv med gaver ned til bakken – en enkel, men tydelig handling for å vise fredelige hensikter.
I januar 1956 landet de på en sandbanke ved en elv for å møte folket ansikt til ansikt. Møtet endte tragisk. Nate Saint og de fire andre ble drept.
Men historien sluttet ikke der.
I årene som fulgte vendte familiene deres tilbake. Søsteren til Nate, sammen med andre, flyttet inn i jungelen og levde blant waodani-folket. Relasjoner ble bygget. Frykt ble erstattet med tillit. Mennene som hadde drept Nate, ble senere hans venner.
Historien om Nate Saint handler ikke først og fremst om død, men om villighet. Om å fly dit veiene tar slutt. Om å velge kjærlighet fremfor hevn, og håp fremfor frykt.
Det er en historie som minner oss om at noen reiser ikke handler om hvor langt vi kommer – men om hvorfor vi velger å dra.
